Det har blinket i noen lamper på min Philips 28″. Blinking er en indikasjon på at noe er feil, at apparatet er befengt med en sykdom. Hele to ganger har den paiet ut, fått et infarkt. I begge tilfeller hadde Marte, katta vår spydd i TVen. Det hører med til historien at vi fikk varmekabler på badet, og da fikk Philipsen et bedre liv. Men kanalvelgeren og en av scartpluggene, har ikke virket de siste 5-6 åra. Dette har vi levd godt med da apparatet har hatt flust av innganger og VCRen har funka greit som tuner. Værre var det når NRK begynte å sende nyheter i 16:9 og alle ansiktene krympet tilsvarende. Dagsrevy , sport og f. eks. Oddasat bruker stadig arkiv som får en beskjæring av bildet i overkant. Så legges tekst på og til slutt kommer “supertekst” med navnet. Sveisen blir borte, så haka og superen kommer i noen tilfelle over munnen på folk. Kvalitet? Jeg bare spør.
TVen min var første generasjons 100Hz TV og skal jeg gjette, er den 20 år gammel. Forrige TVen i stua var også Philips. Det var første generasjon Hi-Fi TV, og hadde et såkalt skyggemaskerør. Jeg husker jeg sørget over at inline-røret var uungåelig da jeg måtte bytte. Men 100Hz var i alle fall et framskritt. Tuneren var vesentlig mindre følsom og dekningen var dårligere en den jeg måtte vrake. Det går altså bare en vei… tver blir dårligere og dårligere.
Men denne nye altså, dvs. den som jeg brutalt kastet ut i snøen forrige dagen, holdt i alle fall lenge. Sykdommen hadde utviklet seg og til slutt var det ikke bare blinkende lamper , men fulle røde og gule illevarslende lys. Skjermen manglet gnisten ved berøring. Rest in peace.