Kjære venner og slekt.
Her kommer årets oppdatering (2010) med ønske om fredelig jul og nytt år.
Årets beste julegave, ja det står kanskje igjen å se, men jeg tar sjansen…. Marthe kom hjem etter 1,5 år i fremmed garasje. Katta vår som nå er 17 år skulle avlives, men så fant dyrlegen en tatovering i øret, og vi fikk en oppringning og jeg måtte til Fredrikstad for å hente. Det var koselig selv om ikke akkurat de første dagene med Kula (hjemmekatten) var direkte fredelig. Dette skjedde i forrige uke, så derfor begynner jeg med det.
Men julen skal bli fredelig. Det har vi bestemt.
Året for familien Grønlund har som vanlig vært mangslungent. Det betyr et langt julebrev…..
Mari har stått på og lest og blitt ferdig med teorien i kiropraktikk. Alle eksamener er nå passert og hovedfagsoppgaven står igjen, ja i tillegg til turnus da. Det største som har skjedd henne i løpet av året er samboerskap med Christofer. Han studerer også kiropraktikk. De har vært kullinger under hele oppholdet i Odense. I år har Mari blitt operert for idrettskade også i det andre benet, så vi er redd det var slutten for hennes aktive idrettskariere.
For Halvor begynte året med en ”impulsreise” rundt store deler av India. Han kom hjem etter en måneds tid med vond mage, men mange inntrykk. I sommer fikk Halvor seg leilighet i Trondheim og i høst har han jobbet under bl.a. Manpower med alt fra oppvask, vask, lærer, kokkeassistent og mer. Han er nå mer enn noen gang tidligere motivert for å få en skikkelig skolegang. Men først venter et halvt år med frivillig-arbeide i La Paz, Bolivia. Han skal rett og slett ut å redde verden, eller litt av den. Far og mor er stolte. Han betaler det hele selv og har pengene på bok etter all ”drittjobben”. Men han er altså ferdig med grunnleggende studier på NTNU.
Anne stortrives fortsatt i Rødtvet Barnehage. Hun er ikke så glad i stadig skiftende landskap som meg, og er dermed et anker i tilværelsen for oss alle. Anne trives best i nærmiljøet og om sommeren på hytta. Vi arvet en hytte på Fetsund, så i år ble det å dele seg mellom disse. De representerer forskjellige utfordringer. I alle fall sånn som jeg ser det. Fetsund har masse trær som skal felles og Saltnes ingen. Jeg liker å felle trær, mens Anne liker å bade. I år var det ekstra mye brennmaneter. Derfor fikk jeg felle så mange trær at jeg måtte begynne å lafte ei hytte for å bli kvitt dem. Nå vet jeg ikke så mye om akkurat lafting, men for å sitere meg selv: ”Hvor vanskelig kan det være å stable stokk på stokk”. Sannsynligvis må jeg plukke av stokkene igjen for å begynne på´n igjen neste sommer. Det er greit.
Men Anne og jeg var en tur på Tenerife i mars og det gav mersmak for oss begge. Vi gikk mye i det varierende landskapet der, fjell og strandlinje, regnskog og lava. Derfor prøver vi å gjenta suksessen i vinter. Apropos gå-ing så, lover vi ikke noe, men planen er å gå Hardangervidda til sommeren. Anne trener faktisk på det nå og er blitt fryktelig sprek.
Jeg har jobbet for andre året på rad som fotograf i Tv-aksjonen og har fått reise til diverse flykningeleire i regi av Flykninghjelpen. Det opplever jeg meningsfylt.
Jeg har vært i Kongo, Kenya, Israel og Gaza samt Tanzania, NewYork, Wales, Berlin og Istanbul, i år. Jeg elsker fortsatt å reise, men tør vel ikke håpe på tilsvarende mye neste år. NRK skal krympes, og da begrenser det
mobiliteten er jeg redd. Jeg er fortsatt ansatt i NRK´s interne opplæringsavdeling, Kompetanse.
Når jeg reflekterer tilbake på året som er gått er det med takknemlighet. Selv om Mari havnet på operasjonsbordet, har vi på alle måter hatt det godt. Jeg har fått se mange skjebner og faktisk fått noen venner som er flyktninger. Det er rart å kommunisere på Facebook med folk i flyktningleire. Jeg er opptatt av at folk er folk og burde hatt de samme mulighetene som meg.
Jeg nekter ikke å la det gå inn på meg at jeg er utvalgt til å være blant verdens desidert heldigste.
Med dette til ettertanke ønsker vi dere alle God Jul og et Godt År i 2011
